Tommy Reinås er gruppeleder for Miljøpartiet de Grønne i Trøndelag fylkeskommune. Han mener at det er bekymringsverdig at ingen tester kommunevannet.

– Selv om Stjørdal kommune er best i Trondheimsfjorden når det gjelder hvor grundig avløpsvann renses, så må vi likevel få noen håndfaste bevis på mikroplast-innholdet, sier Reinås.

Vanskelig å registrere

Han forklarer at SARA, det nye avløpsrenseanlegget på Stjørdal, har to rensetrinn:

– Det mekaniske trinnet renser vekk bort de store bitene med plast og andre uønskede objekter som stein, sand og tunge partikler. Deretter går vannet videre til det kjemiske sedimenteringsbassenget der små partikler bindes sammen, og faller ned som bunnavfall. Dette blir til slam som behandles forsvarlig, og som ikke kommer ut i hav-miljøet.

Umulig å vite

Ifølge Reinås vil det biologiske rensetrinnet bare rense ut fosfor og nitrogen, og ikke mikroplast grunnet at den ikke er laget av organisk materiale. Dermed er det vanskelig å registrere hvor mye plast-partikler som til slutt renner ut i fjorden.

– Mikroplasten kan binde seg sammen med andre partikler i sedimenteringsbassenget, for så å forsvinne ut av renseanlegget. Dette er umulig å vite helt sikkert uten vannprøver.

Vil forby engangsplast

Reinås forteller at partiet har jobbet med mikroplast-problematikken lenge, og at de har utformet flere forslag for å løse den.

– Vi kan ikke rense oss ut av dette problemet, vi må begynne med å forby ikke-nedbrytbar plast som er ugunstig for miljøet, slik som engangsplast, fleece-jakker, kosmetikk med mikroplast og plastposer.

Den største direktekilden til mikroplast ute i miljøet, er bildekk. Reinås mener man må finne gode alternativer til eksempelvis gummigranult på kunstgressbaner.

– Hvorfor lager vi ikke passende alternativer av norsk skog? spør Reinås.

Vil ha næringslivet med

I følge politikeren må denne miljøkampen kjempes sammen med næringslivet.

– Politikerne er nødt til å sette rammer for næringslivet, slik at de kan produsere ved hjelp av organiske materialer.

Reinås mener at en forandring i folks innstilling til mikroplast ikke er nok til å løse problemet, og at et internasjonalt forbud må innføres.

– Eneste vei å gå er et internasjonalt forbud. Det nytter lite hvis Norge handler riktig, men resten av verden spyr ut plast.

– Nordmenn er mest giftig

I følge Reinås et cocktail-effekten av flere miljøgifter tilstedeværende blant det norske folk. Han sier at folkehelsen skranter mer nå enn for 50 år siden.

– For 50 år tilbake fant man 5-6 miljøgifter i kroppen til en gjennomsnittlig nordmann. Nå finner man 250 miljøgifter. Vi er det mest giftige folkeslaget i verden.

Forbud om ti år

Han har likevel tro på at et internasjonalt forbud kan være på plass om 10 år, hvis man legger til historien til grunn.

– Det tok ti år fra forskerne fant ut at KFK-gasser skadet ozonlaget, til man dannet et internasjonalt forbud.

Ny undersøkelse

Mandag denne uken presenterte Norsk polarinstitutt en ny undersøkelse om plast i havisen og havområdene i nord. Forskerne sier resultatet er urovekkende.

I tillegg til at det finnes plast og strandsøppel på de fleste strender rundt Svalbard ble det også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, skriver NRK. Det ble det også i sjøen og på bunnen i Barentshavet.

79.000 tonn

Ifølge forskerne ved instituttet dreier det seg om rundt 194 søppelobjekter per kvadratmeter. Den samlede vekten anslås til å være 79.000 tonn, hvorav det meste er plast.

– Det er de små partiklene, mindre enn én millimeter, som bekymrer oss mest. Forskerne vet veldig lite hva plastbiter gjør med fugler og dyr, sier Ingeborg Hallanger til statskanalen.

I mange produkter

Hun viser til at plast ikke brytes ned i naturen, men fragmenteres til mikroplast. Dette er plastbiter på mindre enn 5 millimeter.

Mikroplast finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler, men også syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes. Disse partiklene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene.