Planforslaget legger beslag på store områder, ca 300 fotballbaner. Et omfattende og alvorlig naturinngrep. Planen deler et sammenhengende naturområde. Det har selvfølgelig betydning for dyre- og fuglelivet. Det har også stor betydning for Frigården som friluftsområde, både sommer og vinter. De som bruker området til aktiviteter som jakt, fiske, sopp- og bærturer, trim, trening og rekreasjon vil miste et attraktivt område.

Hva ville vi sagt om det var friluftsområdene i Remarka, på Skatval eller i Hegra det var snakk om?

Planen innebærer å bygge ned store myrområder. 2 av disse, Stormyra og Raudsandmyra, er registrert som sterkt truet naturtype. 

Myrene er gode hjelpere for oss, både når det gjelder håndtering av vann, spesielt ved store nedbørsmengder og flom. I myr kan karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 være lagret i torva på bare én kvadrat­kilometer. 1 tonn CO2 tilsvarer utslippet fra en bensindrevet bil som kjører ca 5000 km. Det er bare å gange opp. 

Myra karakteriseres som Norges svar på regnskogen av eksperter. Det er treffende, både når det gjelder kapasiteten til å lagre karbon og det yrende livet på myra. Flere rødlistearter finnes i området som skal bygges ned på Frigården.

Saken skal videre til kommunestyret, sannsynligvis i august.

Da skulle en kanskje tro at når en av de fremste ekspertene på myr kommer med sin kunnskap og vil dele denne, så kommer også de som skal ta avgjørelsene for å høste av denne kunnskapen? Dessverre skjedde ikke det. Kun 3 fra kommunestyret deltok av de ca 30 som møtte opp. Heller ikke lokalpressen tok seg tid.

Området reguleres for Hell Arena som nå heter Smart mobility Norway. Selskapet har som mål å ta en viktig rolle i det norske samfunnet for å bidra til en tryggere, mer effektivt og grønnere samferdsel samtidig som de skaper bærekraftig industri gjennom smart mobilitet. Det høres jo fint ut, men hva betyr det? Selskapet som har Stjørdal kommune som en stor eier, har foreløpig ikke gitt mer konkret innhold.

Kan selskapet kun være en visjon? Hva skjer med områdeplanen da?

• 4-2 i plan og bygningsloven sier at for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.​ Den er vanskelig å finne i sakspapirene. 

I Miljødirektoratets veileder for arealplanlegging av karbonrike arealer står det “For å begrense utslipp av klimagasser er det ønskelig at kommunene unngår utbygging på arealer med store karbonlagre.” Dette er i første rekke myr og høybonitets skog.

Dersom vi som kommune mener på alvor at vi skal være en foregangskommune på klima og miljø kan vi rett og slett ikke med et pennestrøk regulere bort myrområder som er bygd opp gjennom 5-6000 år. De kan ikke erstattes. 

Vi vet at ca ⅓ av Norges myrområder allerede er omdannet til noe annet enn myr.  Norge har forpliktet seg til å verne 30% av naturarealer på land gjennom naturavtalen. “Nå er det naturen sin tur” uttalte Barth Eide etter naturtoppmøtet i Canada. Det virker ikke som om dette har noen betydning i Stjørdal.

Gunnar Uglem

Miljøpartiet de Grønne, Stjørdal