Saker
Spørsmål som blir stilt til ordføreren i neste kommunestyremøte:
Spørsmål 1:
Hvilken rolle har miljøkonsulenten i kommunen ?
Delspørsmål:
Hvilken rolle og ansvar har miljøkonsulenten ift å få Stjørdal kommune til å starte det grønne skiftet i vår kommune ?
Spørsmål 2:
Har Stjørdal kommune planlagt å søke på støtte til klimatiltak for 2016 ?
Delspørsmål:
Om kommunen har planlagt å søke – hvilke prosjekter ser man for seg ?
Om kommunen ikke har planlagt å søke – hva er årsaken ?
Spørsmål 3:
Har Stjørdal kommune noen plan for å verne gamle trær innenfor Stjørdals bysentrum ?
Delspørsmål
Om kommunen har en plan, hva er hovedessensen i planen ?
Om kommunen ikke har en plan, vil man vurdere å lage en slik plan ?
Om man ikke har en plan, og heller ikke vil lage en slik plan – hva er årsaken til dette ?
Bakgrunn for spørsmål 2:
100 millioner til klimatiltak
Klimasats, den nye ordningen for støtte til klimatiltak i kommunesektoren, er nå åpen for søknader.
Publisert 15.04.2016
Det er avsatt 100 millioner kroner til ordningen i 2016. Midlene skal gå til konkrete tiltak for reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommuner og fylkeskommuner.
-Dette er en ordning vi har arbeidet for lenge. Slike ekstra midler og risikoavlastning vil kunne utløse en rekke nye initiativer i både større og mindre kommuner, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.
– Vi kjenner til flere innovative prosjekter som er satt på vent på grunn av manglende full-finansiering, legger hun til. Samtidig oppfordrer hun kommuner og fylkeskommuner til å gripe sjansen og søke midler tidlig. Første søknadsfrist er allerede 23. juni, for tildeling i september.
Det kan søkes om tilskudd til tiltak innen fem forskjellige områder:
Areal- og transportplanlegging
Transporttiltak
Andre tiltak («åpen post»)
Forprosjekter, konkretisering/detaljplanlegging av tiltak
Nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling
Alle tiltak må være politisk forankret. Søkerne må også bidra meg egeninnsats og egne midler.Ordningen skal administreres av Miljødirektoratet. Det legges opp til en søknadsrunde til i år, trolig med søknadsfrist i oktober og tildeling i desember.Etter planen skal ordningen vare i minst fem år, med 100 millioner kroner årlig, gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
klikk på plakaten
Bakgrunn for spørsmål 3:
http://stjordalsnytt.no/index.php/stjordal/sentrum/item/8512-bevar-traerne
Vi blir opprørt over manglende omtanke for å ta være på miljøet og trær i Stjørdal sentrum, sier Anita Warmbo og Anne-Karin Wangberg Dahl.
– Nå er vi vitne til at utbyggere i Stokmoveien vil hugge ned et titalls gamle bjørketrær som har stått der i generasjoner. Vi blir både overrasket og oppgitt når vi hører at trærne skal vike plass for parkeringsplasser, sier Anita og Anne-Karin.
Hva skjer med miljøet? Hvor er vi på veg? Derfor er det så viktig at både kommune, privatpersoner og utbyggere er bevisst sin ansvar for miljø og kommende generasjoner.
– Jeg er vokst opp på Stokmoen og har bodd her i hele livet. Det har gitt en god anledning til å følge utviklingen av Stjørdal sentrum som har mange gode kvaliteter. Men det gjelder å ta vare på dem. På vegne av Stjørdal er jeg oppriktig lei meg over at Stjørdal med fellingen av trær mister sin identitet.
– Hva gjør dere i en slik situasjon?
– Vi har kontaktet Stjørdal kommune ved by-gartner Elin Aune og miljøavdelingen på fylket. Men det er begrenset hva det offentlige kan foreta seg på privat grunn. Derfor er det så viktig at private også tenker løsningsorientert og kreativt rundt bevaring av miljøet, sier Anita og Anne-Karin som understreker at det gjelder å unngå enkle løsninger:
– Vi har alle et ansvar for å ta vare på miljøet rundt oss. Et tre som er vokst fram gjennom generasjoner kan vi felle på få minutter. Da er den uopprettelige skaden skjedd. Forsvinner trærne, forsvinner også de livlige fuglene.
For framtida er det viktig at Stjørdal kommune har en plan for å bevare miljøet. Vi får gjennom året stadig nye beretninger om den sterke folkeveksten i Stjørdal. Men utbyggingen skjer så fort at det kan gå på bekostning av bomiljøet, sier Anita og Anne-Karin som er spent på den videre skjebnen til bjørketrærne i Stokmovegen:
Fra kommunestyremøtet april 2016
Bygg lokalt næringsliv – og kompetanse innen lokale verdikjeder
Stjørdal MDG mener at kommunen må bestrebe å velge lokale leverandører og entreprenører ved bygg og vedlikeholdsprosjekter.
Det er viktig at lokale entreprenører vinner lokale anbud, slik at lokal kompetanse i hele verdikjeden bygges lokalt.
Hvordan jobber Stjørdal kommune målbevisst med å la lokale selskaper vinne lokale anbud, og jobber kommunen med å fjerne urimelige anbudskrav som utelukker lokalt næringsliv ?Et urimelig anbudskrav kan feks være at om det skal bygge en skole eller en barnehage – at leverandøren må ha bygget minst 10 slike bygg først. Det finnes nasjonale retningslinjer for slike bygg, så man trenger ikke ha ha bygget akkurat samme bygg tidligere, for å kunne være konkurransedyktig på både kompetanse og pris.
Det er viktig at lokale entreprenører vinner lokale anbud, slik at lokal kompetanse i hele verdikjeden bygges lokalt.
Hvordan jobber Stjørdal kommune målbevisst med å la lokale selskaper vinne lokale anbud, og jobber kommunen med å fjerne urimelige anbudskrav som utelukker lokalt næringsliv ?Et urimelig anbudskrav kan feks være at om det skal bygge en skole eller en barnehage – at leverandøren må ha bygget minst 10 slike bygg først. Det finnes nasjonale retningslinjer for slike bygg, så man trenger ikke ha ha bygget akkurat samme bygg tidligere, for å kunne være konkurransedyktig på både kompetanse og pris.
Har kommunen slike urimelige krav med anbudsprosesser som forhindrer lokalt næringsliv å bygge kompetanse i alle ledd av verdikjeden ?
Fra kommunestyremøtet mars 2016
Stjørdal MDG har følgende spørsmål til ordføreren:
1. Hvordan er lokale forurensingen fra flyplassen på Værnes
2. Hvordan blir avisningsvæsken fra Værnes flyplass behandlet, renner den ut i fjorden vår ?
3. Hvor store mengder avisningsvæske slippes ut i fjorden årlig ?
4. Hvilken betydning har lokale utslipp fra Værnes Lufthavn på vannkvaliteten i fjorden vår ?
5. Hvordan er avsiget av utslippene fra Værnes lufthavn ovenfor grunnvannet ?
6. Hvordan er situasjonen for livet i sjøen – har livet i fjorden tatt skade av lokale utslipp fra Værnes Lufthavn
7. Hva er planene fremover for å redusere lokale utslipp fra Værnes Lufthavn i årene fremover – har kommunen noen prosess på dette ?
Fra kommunestyremøtet februar 2016
- VEISALTING:
Hvordan jobber Stjørdal kommune for å redusere veisaltingen ?
- LANGØRA SØR:
Kommunedelplan Langøra med vannmiljø– hvordan behandles innsigelsen fra Fylkesmannen ?
- MARIN FORSØPLING:
Avfallsplan for havner – når kommer denne planen for Stjørdal ?
- GASSKULA: Når skal leieavtalen fornyes ? Og jobber kommunen for at avtalens varighet blir av kort varighet ?
FAKTA LANGØRA:
Fylkesmannen uttaler i sin innsigelse ift planen for Langøra
Miljøvernavdelingen vil fremme innsigelse til framlagte plan for utvidelse av Stjørdal
havn, med utfylling av et sjøareal på til sammen ca. 73 da. Begrunnelsen er at tiltaket vil medføre en nedbygging av miljøverdier klassifisert som nasjonalt viktige. Videre mangler det en vurdering av hvordan utbyggingen av Stjørdal havn vil innvirke på vannmiljøet som helhet, samt en avveining av tiltaket mot andre viktige samfunnsinteresser. Vi finner ikke at det er foretatt en utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering.
Miljøvernavdelingen vil fremme innsigelse til planforslagets alternativ 1 og alternativ 3 som medfører utfylling av Gamle elveløp. Begrunnelsen for innsigelsen er at en utfylling av Gamle elveløp vil medføre at flere nasjonalt verdifulle naturverdier enten går tapt eller trues. Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av planforslagets konsekvenser for laks og sjøørret vurderes ikke som tilstrekkelig.
Det foreligger et alternativ 2 som ifølge konsekvensutredningen kan gi rom for de tiltakene Avinors masterplan fase II inneholder, og som bevarer de mest verdifulle deler av naturområdet, men dette er ikke tatt inn i planforslaget.
Miljøvernavdelingen vil tilrå at alternativ 2 utredes og vurderes nærmere.
FAKTA AVFALLSPLAN FOR HAVNER
Kravet om at kommunene skal lage avfallsplaner for småbåthavnene ble innført fra og med 1. juli 2014. Altså ett og et halvt år siden. De fleste kommunene med kystlinje og småbåthavn har innført dette, men fortsatt mangler fem kommuner. De fem kommunene er Flatanger, Vikna, Inderøy, Verran og Stjørdal, og de to førstnevnte må sies å være de blant de største kystkommunene i vår region.
Ingeniør ved Fylkesmannens miljøvernavdeling, Ida Frøya Svendsen, sier marin forsøpling har stor innvirkning på dyrelivet til havs.
–Finfordelt avfall kan bli værende i miljøet i flere hundre år, og kan skade ved at det for eksempel havner i fordøyelsessystem og påvirker organismen negativt. I tillegg har marin forsøpling stor betydning for hvordan våre strender framstår, sier hun.
Fylkesmannen skriver i en pressemelding at det er viktig at havnene har mottakstilbud.
– For å unngå at avfall kastes over bord, og bidrar til forsøpling, er det viktig at det finnes et mottakstilbud i havnene. Dette er bakgrunnen for at det ska utarbeides avfallsplaner for havner, står det i pressemeldingen.
Fra kommunestyremøtet januar 2016:
Verbalforslag fra Miljøpartiet De Grønne Stjørdal:
1. Rådmannen bes å formulere en anmodning fra Stjørdal kommune til KLP om å trekke ut sine investeringer fra fossil energi.
2. Rådmannen bes å formulere en anmodning fra Stjørdal kommune til KLP om å øke sine investeringer i fornybar energi.
3. Rådmannen bes legge frem en sak med kostnadsoversikt og muligheter for solcelleanlegg på rådhustaket i forbindelse med rehabilitering.
4. Klimaregnskap og bærekraftrapport innføres i årlig budsjett og regnskapsrapportering.
5. Rådmannen bes utarbeide en plan i 2016 med formål å organisere fjerning av svartelistede arter. Det legges vekt på å involvere innbyggere gjennom informasjon og dugnadsarbeid
6. Alle skoler og barnehager i Stjørdal skal ha oppnådd grønn profil innen 2019. Rådmannen bes vurdere om dette hensiktsmessig kan oppnås gjennom Grønt Flagg, som er en internasjonal sertifiseringsordning.
7 Stjørdal kommune søker om tilskudd til klimatilpasning av Miljødirektoratets tilskuddsordning, til etablering av modell for flomveier og vassdrag, innen søknadsfristen 15. januar 2016.
8. Rådmannen bes vurdere solcelleanlegg ved rehabilitering av alle kommunale bygg.
9. Rådmannen bes vurdere å anlegge et enkelt utkikkspunkt på Forbordsfjellet, med bord, benker og kikkert.
10. Rådmannen bes vurdere å innføre kjøttfri mandag ved alle kommunale kantiner
11. Rådmannen bes vurdere å gi tilskudd til vedlikehold av Kongeveien på Langstein/Skatval. Et samarbeid med idrettslaget på Skatval vurderes ift årlig vedlikehold.
12. Rådmannen bes vurdere å anlegge bord og benker for allmennheten på Billettholmene
13. Rådmannen bes vurdere en ordning med grønnsakshage i alle kommunale barnehager fra våren 2016
14. Rådmannen bes vurdere at alle bosenter og sykehjem serverer 50% økologisk mat innen 2019
15. Rådmannen bes vurdere en ordning med en felles matbank, som samler inn og deler ut mat som kastes fra bakerier, dagligvarebutikker og lignende, sammen med frivilligsentralen.
16. Rådmannen bes vurdere en overgang til bruk av programvare med åpen kildekode i barnehager og skolen, samt i administrasjonen. Det utarbeides en oversikt over kostnad ved overgang og besparelser på lang sikt.
17. Rådmannen bes vurdere et fellesfyrverkeri fra nyttår 2017
18 Rådmannen bes vurdere å reversere jordbruksarealer som nå er regulert til andre formål tilbake til jordbruksformål.
19 Rådmannen utarbeider en plan med kostnader, for utskifting av alle kommunale lyskilder til LED-lys